Family first

 Da tror jeg sommerens tatoveringsprosjekter har kommet noenlunde i havn. Den siste tok jeg forrige onsdag på Lucky 7 i Oslo. Tatovøren var Stef fra Italia. Veldig fornøyd. Problemet nå er at jeg føler meg naken på resten av brystet og går rundt med planer om noe mer, men det må bli litt senere. (Ser for meg ørn med totalvingespenn)

 Ellers så har sommeren gått med til diverse oppussingsprosjekter. Det begynte med det lille badet, men endte med det store badet, loftet, terrassen og her altså fra soverommet, som males for andre gang på  halvannet år. Der er vi faktisk ikke helt ferdige heller. Fru Andersen vil kaste ut den ganske nye Ikea-sengen vår til fordel for en slags seng laget av paller. Det betyr at jeg snart skal på pallejakt. Flott det.

 Min form for interiør dreier seg fortsatt om plakater i kjelleren der jeg og Leo har bodd i ukesvis. Siste tilskudd er en plakat med Silver fra 2004 hentet fra coveret fra singelen Angels Calling. Frekt bilde med flott silvermytisk symbolikk. 150 kroner på Allkopi i størrelsen 70x60.

Posør 1: Kan man gå ut slik? Dette skjerfet er så frekt at det svir. Man må faktisk være motivert for å gå ut med det. Man må takle spott og hån fra folk som synes at livet er best i A4. Fikk det forresten i gave fra mine gamle krimkolleger i BT da jeg sluttet der i fjor. Snille kolleger. De ga meg gavekort på tatovering og et leopardskjerf, noe jeg fortsatt tenker på med glede...

Posør 2. Fra bryllupet til Mona og Jarle. Vi hadde det kjempemoro. Bildet er tatt da bandet Samfunnshelvete fikk det til å koke i Trosterudvillaen.

I dag begynner Øya-festivalen for alvor.  Jeg har solgt begge billettene mine siden vi reiser til London i helgen. Vi skal likevel ut en liten tur i kveld for å høre Girl Army på Paragrafen. Det er et så lite lokale at det er ganske stappet om det er 30 tilskuere der. Jeg ser for meg at dette blir en kveld der arrangøren gjør lurt i å skru løse gjenstander fast i gulv og vegger.....