Og nå som moteblogger.........

Jeg hater egentlig shopping, med unntak av skokjøp. Av en eller annen grunn synes jeg sko er moro. Forrige helg var jeg i London med fruen og da ble det, om jeg skal være helt ærlig, en del shopping. Jeg tok meg noen pauser for å lese engelske aviser, fast pausested var Speakers Corner i Hyde Park, men det ble noen kjøp på meg også, blant annet disse frekke boardwalk empireaktige gangsterlakkskoene.

Jeg kjøpte dem etter å ha vært i Oxford Street i ti minutter. Tabben var at jeg fant et ganske likt par dagen etter, som jeg egentlig syntes var hakket tøffere. Derfor kjøpte jeg dem også. Så nå har jeg rett og slett to par frekkissko.

Og det er jo litt stilig at jeg ETTER å ha kjøpt skoene, la merke til at Tommy Lee fra Mötley Crüe, bruker dem på bandets promobilder fra årets turne sammen med Kiss. Det kan jo enten bety at dette er veldig 2012, eller, og kanskje mer sannsynlig, at disse skoene er veldig 1989.....Uansett: Jeg er godt fornøyd. Nå gjelder det bare å våge å gå med dem. Det kan bli en utfordring.

Disse hvite skoene fra Camnden Town var jeg også nær ved å kjøpe. Problemet er bare at Stina ikke vil gå ved siden av meg, dersom jeg går med dem. Jeg skjønner ikke helt hva som er så gale i forhold til andre sko  jeg har, for eksempel leopardskoene. Jeg mener dette  er rockenroll, så det holder, men Stina sier stilen må være så gjennomført total dersom man skal sprade rundt i disse, at jeg ikke vil makte det i lengden. Kanskje har hun rett. Jeg lot dem stå igjen i hyllene...

Jeg hadde også veldig lyst på disse skoene, men det ble bare ikke forsvarlig å bruke så mye gullkortpenger i denne omgang. Disse var til og med velsignet av fruen. Hun mente de var 110 prosent perfekte. Skoene er i ekte skinn, har rødt skinn inni og rød signatur fra Jeffrey ett eller annet under......Jeg kjøper dem neste gang.

Det gjør jeg ikke med disse skoene. Selv om jeg lenge har vært på jakt etter et par sko i slangeskinnsmønster, så er jeg ikke villig til å bruke 10.000 spenn på fottøy. Disse var fra Jimmy Choo, og er tøffe, men jeg synes de skulle vært litt spissere.

Ellers nærmer det seg slutten på ferie og pappapermisjon. Jeg skjønner jo selv at det er på tide å komme seg i jobb og få publisert noe skikkelig når man begynner å blogge om sko. Jeg ser den. Har nok litt abstinenser. Legger nok ned bloggen igjen så snart jeg er i lønnet arbeid. God høst og takk for oppmerksomheten rundt sko, tatoveringer og #interiør" i denne omgang.

Family first

 Da tror jeg sommerens tatoveringsprosjekter har kommet noenlunde i havn. Den siste tok jeg forrige onsdag på Lucky 7 i Oslo. Tatovøren var Stef fra Italia. Veldig fornøyd. Problemet nå er at jeg føler meg naken på resten av brystet og går rundt med planer om noe mer, men det må bli litt senere. (Ser for meg ørn med totalvingespenn)

 Ellers så har sommeren gått med til diverse oppussingsprosjekter. Det begynte med det lille badet, men endte med det store badet, loftet, terrassen og her altså fra soverommet, som males for andre gang på  halvannet år. Der er vi faktisk ikke helt ferdige heller. Fru Andersen vil kaste ut den ganske nye Ikea-sengen vår til fordel for en slags seng laget av paller. Det betyr at jeg snart skal på pallejakt. Flott det.

 Min form for interiør dreier seg fortsatt om plakater i kjelleren der jeg og Leo har bodd i ukesvis. Siste tilskudd er en plakat med Silver fra 2004 hentet fra coveret fra singelen Angels Calling. Frekt bilde med flott silvermytisk symbolikk. 150 kroner på Allkopi i størrelsen 70x60.

Posør 1: Kan man gå ut slik? Dette skjerfet er så frekt at det svir. Man må faktisk være motivert for å gå ut med det. Man må takle spott og hån fra folk som synes at livet er best i A4. Fikk det forresten i gave fra mine gamle krimkolleger i BT da jeg sluttet der i fjor. Snille kolleger. De ga meg gavekort på tatovering og et leopardskjerf, noe jeg fortsatt tenker på med glede...

Posør 2. Fra bryllupet til Mona og Jarle. Vi hadde det kjempemoro. Bildet er tatt da bandet Samfunnshelvete fikk det til å koke i Trosterudvillaen.

I dag begynner Øya-festivalen for alvor.  Jeg har solgt begge billettene mine siden vi reiser til London i helgen. Vi skal likevel ut en liten tur i kveld for å høre Girl Army på Paragrafen. Det er et så lite lokale at det er ganske stappet om det er 30 tilskuere der. Jeg ser for meg at dette blir en kveld der arrangøren gjør lurt i å skru løse gjenstander fast i gulv og vegger.....